Dødsannonse

Kunngjøring av dødsfallet


Klikk på bildet av den annonsetypen du vil ha (en spalte eller to spalter) og fyll inn skjemaet. Annonsen vil i neste omgang kunne sendes inn til oss for setting.

Vi vet så lite når dagen rinner
om neste dag mer solen skinner.
Det ble den siste, og du fikk kveld –
vi fikk ei tid til å ta farvel.

Vi binder oss en krans av kjære minner og av ord,
og takker deg for all din godhet her på jord.

Takk for din omsorg for oss alle.

Stille og taus ifra oss du gikk.
En takk fra oss alle for alt du har gitt.

Stille kom døden – den kom som en venn,
tok mor / far ved hånden og førte henne / ham hjem.

Sov søtt, lille solstråle.

Sorgen er tung å bære –
du døde så brått, du kjære.

Som en engel du til oss kom,
smilte blott, og vendte om.

Solen er dalt, og dagen er slutt,
stilnet er ditt bankende hjerte.
Godt å få hvile fra lidelsen ut,
sove fra alt som gir smerte.

Si ikke med sorg at hun / han er død,
men med glede at hun / han har levet.

Så lukker vi deg i hjertet inn
og gjemmer deg innerst inne;
der skal du for alltid bo i vårt sinn
som et kjært og dyrebart minne.

Ord forteller så lite, tomheten er så stor,
en vanskelig verden skal vite, du satte så dype spor.
Livet er tungt å bære, vi mennesker er så små,
noen er større enn andre, blant dem vil du alltid stå.

Nu har jeg vunnet og stridt den gode strid.
I Jesus har jeg funnet min Fader ( fader ) mild og blid.

Mor / far har rakt ut hånden, far / mor har grepet den; hjemme hos Gud Fader møtes de igjen.

Mor / far har rakt ut hånden, far / mor har grepet den;
på den andre stranden møtes de igjen.

Midt i sorgen lyser alle gode minner.

Med sorg vi ditt legeme gjemmer –
Gud Fader din sjel ikke glemmer,
han kan den alene husvale.
Her gråt følger døden i dale.

Kjære mor vi ei kan glemme;
ditt minne aldri viskes bort.
I hjertets dyp vi vil deg gjemme,
med takk for alt hva du har gjort
helt fra vi fødtes, til den stund
du sovnet inn i dødens blund.

Høyt var du elsket – dypt / sårt er du savnet.

Herren giver mange goder
her i livet om igjen,
men han giver kun en moder;
henne får vi ei igjen.

Gjennom sorgen skinner mange gode minner.

Fritt suser trærne / vinden rundt hjemmet du elsket,
og fuglenes sang er som før.
Vi er som gresset, som blomsten på jorden –
vi lever, vi visner, og dør.

Fred med ditt minne.

Fra livet til døden er veien så kort.
Vi kan ikke fatte at du er gått bort.

Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd er dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt trette hode sovnet.

En plass i våre hjerter vil alltid være din.

Ei blomster, ei tårer kan takke deg, mor,
for alt hva du var for oss her på jord.
Så lukker vi deg i hjertet inn
og gjemmer deg innerst inne;
der skal du for alltid bo i vårt sinn
som et kjært og dyrebart minne.

Du verd er vår takk for de dager og år
som gav deg ditt strev, og som grånet ditt hår.

Du har stille vandret bort,
og savnet vil bli tungt og stort.

Ditt hjerte som slo så varmt for oss alle
og øyne som våket og strålte så ømt,
har stanset og sluknet til sorg for oss alle –
men hva du har gjort vil aldri bli glemt.

Din tapre strid for livet, den er over.
Din lange kamp mot sykdom, den er endt.
I fred og uten sorger nå du sover,
befridd for hver en smerte du har kjent.

Det led mot kveld, og sol gikk ned.
Ditt hjerte stilnet og du fikk fred.

Det du led, det ingen kjenner,
ti du selv din byrde bar.

Alltid kjærlig, god og snill –
vi deg aldri glemme vil.

Å, vår solskinnsskatt,
hvor det endte bratt!
Lyden av små trinn
går til sjelen inn.

«Jeg låner dere to en stund et barn jeg har,» sa Gud.
«Hold av ham mens han er på jord og gråt når han får bud.
Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol og puster sorgen bort.
Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn,
og ikke hate meg når jeg skal ta ham hjem igjen?»

« — og Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne,
og døden skal ikke være mer.»