Med stil og sveis på kirkegården


Det er en tid for alt, heter det. Og i år ble det min tur til å ta opp stafettpinnen og skape stil og sveis på familegravene. Min mor, som har hatt stor glede av dette i mange år, må nå få avlastning. Hun kan heller få være med som ”kjentmann” og copilot.

Likevel er det nokså vemodig å kjenne på at slekt skal følge slekters gang også når det kommer til et praktisk område som dette. Det gir rom for refleksjoner, og det gir nærhet til slekta. Noen av dem som ligger der har jeg aldri møtt, bare hørt mye godt om, og noen kjente jeg godt, og kjenner fremdeles på savn etter.

Å lese seg opp

Som vanlig når jeg skal ut på ukjent mark må jeg både google, søke råd og lese meg opp for å trø riktig. Og ikke visste jeg at det var så mye å lære om å holde gravsteder i orden.

Det første som kommer opp når man søker på nettet er tilbudet om at noen kan gjøre jobben for deg. En god forretningsidé, tenker jeg. Norge er et langt land, og veldig mange bor ikke lengre på hjemplassen hvor familegravene er. Et greit alternativ, men litt mindre personlig enn det jeg hadde sett for meg for egen del.

Jeg finner også de som lister opp alt de synes at søsken, fetter og kusiner kan dele på å gjøre. En lang liste som minner meg litt om tidligere tiders ”gardinskifteliste”. Her nevnes rydding og tilrettelegging på våren, blomster til 17. mai, sommerblomster til st.hans, et rustikt preg med naturprodukter på høsten, opprydding før snøen kommer, og full julebelysning og pynting både jul og nyttår. I tillegg kommer fødselsdager og merkedager for familien.

Og der datt jeg av.

Klar ferdig grav

Jeg kjenner meg selv så godt at prosjektet må være gjennomførbart under alle forhold og ender opp med å gå for en blanding av praktiske tips fra begravelsesbyrået, og en sommer- og en vinterkolleksjon med blomster. Selv har jeg tenkt mest på blomster og den slags, mens byrået også gir meg tips om vedlikehold av steinen.

Det beste er å ta en vårvask og en høstvask. Det hele er mye enklere enn man kanskje frykter. Det holder med en oppvaskbørste og rent vann for å skrubbe vekk mosen. Det er nemlig den som kan skape problemer hvis røttene får sprenge seg inn i steinen. Hvis så skulle skje må det et syrebad til for å få den i tipp topp stand igjen.

Med de beste intensjoner og pågangsmot skal jeg derfor skaffe meg et kirkegårdskit med oppvaskbørste, arbeidshansker, en liten spade og et sitteunderlag til knærne mens jeg vasker og graver og gjør det fint på ”mine” graver.

Kanskje et kirkegårdskit kunne være en forretningsidé, jeg bare nevner det.