Hva er en gravlund?



Bruken av gravlunder i byer i Skandinavia skiller seg fra andre land, og vi skandinaver regner ofte gravlundene som en del av byens felles grøntareal. De blir grønne lunger i en travel by.

I Norge i tidligere tider ble gravlundene og kirkebakken brukt som et viktig samlingsted for lokalbefolkningen rundt om i landet. I skrifter fra middelalderen blir gravlundene framstilt som sosiale og offentlige områder. På 1800-tallet ble det vanlig at det brede lag av befolkningen, og ikke bare de rike, fikk navnet sitt innskrevet på gravsteinene.  Dette førte til at gravlunden ble ”allemannseie”. Siden det i perioder var en plikt å møte opp til messer ble kirkebakken og gravlunden et naturlig sted også for andre ærender.  Den ble et hovedsamlingssted for hele lokalsamfunnet. Her ble det gjort handel, offentlige kunngjøringer, postlevering, politiske debatter og sosiale samlinger.

I dag er det kommunene som har ansvaret for gravlundene gjennom Kirkelig fellesråd, og lovgivningen er omfattende. Visste du for eksempel at noen steder er det ikke er lov til å jogge eller sykle på gravlunder? Mens i vår by sier vedtektene at «sykling/skigåing annet enn på veiene, er forbudt, og løse hunder må ikke tas med på gravlunden».

I Tromsø har noen av gravlundene våre en beliggenhet som gjør at de blir gjennomgangsårer. Enten som en snarvei, eller som et fint sted å gå tur, noen lufter hunden eller bare sitter på en benk og tenke på egne tanker. Om vinteren er dette også snarveien til lysløypa for noen. Det er mange som bruker gravlundene våre på denne måten og  som ser på dem som litt sin.

I Oslo og andre skandinaviske hovedstader blir gravlundene brukt som fellesareal i langt større grad enn her i Tromsø. Fremdeles er det vel bare Kirkeparken i sentrum som også brukes til piknik, lek og avslapping på gresset.

Hvilke tanker har vi i dag om bruken av gravlunder? Hvordan ser vi for oss framtidig bruk av disse? Kan man tenke slik man gjorde på 1800-tallet at gravlundene var arena for så mangt og et samlingssted for befolkningen? Eller skal vi ha respekt for de døde og bevege oss rolig når vi besøker en gravlund?