Herskap og tjenere


Denne tiden av året, når lyset gradvis vender tilbake, passer meget godt for spaserturer. Jeg har tatt en ny vandring på kirkegården. Denne gang på vår eldste gravlund, der byens historie står å lese hvis man ser godt etter. Jeg ser på navn og årstall på gravstøtter og ser for meg livet slik det må ha vært for hundre år siden da disse levde og var byens Herskap og tjenere.

Nå om vinteren er det først og fremst de største og prangende gravstøttene jeg ser og kan lese. De små er dekket av snø og derfor helt usynlige. Det slår meg at man den gang også inn i døden kunne ta mer plass og bli husket lengre hvis man hadde penger og høy stand. Ofte ble de kondisjonerte begravet i store familiegraver, noen av dem til og med inngjerdet.

Vår historie

Jeg er kanskje litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av vår felles historie og er blant annet en flittig leser av magasinet Aftenposten Historie. Her kom jeg for litt siden over en spennende reportasje om Herskap og tjenere i Norge. Upstairs downstairs, som det het i den engelske tv-serien som gikk på NRK på 70-tallet.

I magasinet kan du lese om norske samfunnsforhold og forskjeller mellom rike og fattige i vår egen kultur frem til midten av 1900-tallet. Om pikeværelser, og om å telles med i herskapets hushold under folketellinger. Spennende og lærerik lesing som virkelig kan anbefales for den interesserte. Det er faktisk ikke så veldig lenge siden Norge var et land der størstedelen av oss sto med hua i handa og håpet på jobb hos de få.

Som monumenter over en svunnen tid står de altså der, gravstøttene, både de store og de små. En liten kirkegårdsvandring har gitt meg litt mer kunnskap om vår felles historie og hvor jeg kommer fra. Jeg vet at min grandtante som ble født i 1903 var «pike» hos en rik familie i Trondheim i sin ungdom. Dette ble jeg nå inspirert til å finne ut mer av.

I dag

Hjemme igjen blir jeg både herskap og tjener og lager meg selv en kopp kaffe etter spaserturen. I dag lever vi heldigvis i et samfunn uten de graverende store forskjeller på folk. Nå er i alle fall gravstøttene de samme for både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo.

Nyt vinteren mens dagene stadig blir lysere og lysere! Jeg anbefaler Kirkegårdsvandringer som gir både kunnskap og kalde røde kinn.

PS! Her er vår historie.